Bokmålsordboka
blindemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blindemann | blindemannen | blindemenn | blindemennene |
Betydning og bruk
i kortspill: fjerdemann som mangler eller sitter over slik at vedkommendes kort blir spilt åpne av makkeren