Bokmålsordboka
ukehavende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ukehavende | ukehavende | ukehavende | ukehavende |
Opphav
av foreldet have ‘ha’Betydning og bruk
særlig i det militære: som tjenestegjør inneværende uke;
oftest som substantiv:
Eksempel
- henvende seg til ukehavende