Bokmålsordboka
uhel, uheil
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uheil | uheilt | uheile | uheile |
| uhel | uhelt | uhele | uhele |
Betydning og bruk
ikke hel;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uheil | uheilt | uheile | uheile |
| uhel | uhelt | uhele | uhele |