Bokmålsordboka
uhel, uheil
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uheil | uheilt | uheile | uheile |
uhel | uhelt | uhele | uhele |
Betydning og bruk
ikke hel;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uheil | uheilt | uheile | uheile |
uhel | uhelt | uhele | uhele |