Bokmålsordboka
ugyldiggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ugyldiggjøre | ugyldiggjør | ugyldiggjorde | har ugyldiggjort | ugyldiggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ugyldiggjort + substantiv | ugyldiggjort + substantiv | den/det ugyldiggjorte + substantiv | ugyldiggjorte + substantiv | ugyldiggjørende |
Betydning og bruk
gjøre eller erklære noe ugyldig;
oppheve, underkjenne