Bokmålsordboka
uglese
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uglese | ugleser | ugleså | har uglesett | uglese! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uglesett + substantiv | uglesett + substantiv | den/det uglesette + substantiv | uglesette + substantiv | ugleseende |
Opphav
egentlig ‘se på med det stirrende, forheksede blikket til en ugle’Betydning og bruk
se skjevt til, mislike
Eksempel
- være uglesett;
- bli uglesett