Bokmålsordboka
ugge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ugge | ugger | ugga | har ugga | ugg! |
| ugget | har ugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ugga + substantiv | ugga + substantiv | den/det ugga + substantiv | ugga + substantiv | uggende |
| ugget + substantiv | ugget + substantiv | den/det uggede + substantiv | uggede + substantiv | |
| den/det uggete + substantiv | uggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt uggaBetydning og bruk
- riste på seg når en er frossen
- være redd for