Bokmålsordboka
uforstyrret, uforstyrra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforstyrra | uforstyrra | uforstyrra | uforstyrra |
| uforstyrret | uforstyrret | uforstyrrede | uforstyrrede |
| uforstyrrete | uforstyrrete | ||
Betydning og bruk
(som foregår) i fred og ro;
uten forstyrrelser
Eksempel
- en uforstyrret plass
- brukt som adverb:
- arbeide uforstyrret