Bokmålsordboka
uforskammethet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en uforskammethet | uforskammetheten | uforskammetheter | uforskammethetene |
hunkjønn | ei/en uforskammethet | uforskammetheta |
Betydning og bruk
- det å være uforskammet
- uforskammet ytring, handling eller lignende
Eksempel
- jeg skal ha meg frabedt dine uforskammetheter