Bokmålsordboka
uformuende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uformuende | uformuende | uformuende | uformuende |
Betydning og bruk
- som er uten evne til, ute av stand til
- som er uten formue, fattig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uformuende | uformuende | uformuende | uformuende |