Bokmålsordboka
uforbindtlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforbindtlig | uforbindtlig | uforbindtlige | uforbindtlige |
Opphav
etter tysk unverbindlichBetydning og bruk
ikke (økonomisk) bindende
Eksempel
- en uforbindtlig samtale;
- et uforbindtlig tilbud