Bokmålsordboka
ufarliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ufarliggjøre | ufarliggjør | ufarliggjorde | har ufarliggjort | ufarliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ufarliggjort + substantiv | ufarliggjort + substantiv | den/det ufarliggjorte + substantiv | ufarliggjorte + substantiv | ufarliggjørende |
Betydning og bruk
gjøre ufarlig;
framstille noe som mindre farlig enn det egentlig er