Bokmålsordboka
udødeliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å udødeliggjøre | udødeliggjør | udødeliggjorde | har udødeliggjort | udødeliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| udødeliggjort + substantiv | udødeliggjort + substantiv | den/det udødeliggjorte + substantiv | udødeliggjorte + substantiv | udødeliggjørende |
Betydning og bruk
gi varig berømmelse, bevare for ettertiden
Eksempel
- hun er udødeliggjort i hans dikt