Bokmålsordboka
ubrytelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubrytelig | ubrytelig | ubrytelige | ubrytelige |
Betydning og bruk
som ikke kan brytes ned;
fast, stabil, vedvarende
Eksempel
- et ubrytelig vennskap;
- det er et ubrytelig bånd mellom dem