Bokmålsordboka
ubleket, ublekt, ubleiket, ubleikt, ubleika
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubleika | ubleika | ubleika | ubleika |
| ubleiket | ubleiket | ubleikede | ubleikede |
| ubleikete | ubleikete | ||
| ubleikt | ubleikt | ubleikte | ubleikte |
| ubleket | ubleket | ublekede | ublekede |
| ublekete | ublekete | ||
| ublekt | ublekt | ublekte | ublekte |
Betydning og bruk
som ikke er bleket;
som har sin opprinnelige fargetone
Eksempel
- ubleket lin