Bokmålsordboka
ubevæpnet, ubevæpna
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubevæpna | ubevæpna | ubevæpna | ubevæpna |
| ubevæpnet | ubevæpnet | ubevæpnede | ubevæpnede |
| ubevæpnete | ubevæpnete | ||
Betydning og bruk
ikke utstyrt med våpen, våpenløs, uvæpnet
Eksempel
- vi går inn for at politiet skal være ubevæpnet i vanlig tjeneste