Bokmålsordboka
ubevoktet, ubevokta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubevokta | ubevokta | ubevokta | ubevokta |
| ubevoktet | ubevoktet | ubevoktede | ubevoktede |
| ubevoktete | ubevoktete | ||
Betydning og bruk
ikke bevoktet
Eksempel
- stedet er ubevoktet;
- i et ubevoktet øyeblikk – når ingen ser på