Bokmålsordboka
ubemidlet, ubemidla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubemidla | ubemidla | ubemidla | ubemidla |
| ubemidlet | ubemidlet | ubemidlede | ubemidlede |
| ubemidlete | ubemidlete | ||
Betydning og bruk
uten økonomiske midler;
fattig
Eksempel
- gi lån til ubemidlede personer
- brukt som substantiv:
- ta seg av de ubemidlede