Bokmålsordboka
ubemerket, ubemerka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubemerka | ubemerka | ubemerka | ubemerka |
| ubemerket | ubemerket | ubemerkede | ubemerkede |
| ubemerkete | ubemerkete | ||
Opphav
av bemerke (1)Betydning og bruk
som ikke legges merke til
Eksempel
- snike seg ubemerket inn