Bokmålsordboka
ubemannet, ubemanna
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ubemanna | ubemanna | ubemanna | ubemanna |
ubemannet | ubemannet | ubemannede | ubemannede |
ubemannete | ubemannete |
Betydning og bruk
uten mannskap
Eksempel
- sentralen er ubemannet i helgene;
- et ubemannet romfartøy