Bokmålsordboka
ubehøvlet, ubehøvla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubehøvla | ubehøvla | ubehøvla | ubehøvla |
| ubehøvlet | ubehøvlet | ubehøvlede | ubehøvlede |
| ubehøvlete | ubehøvlete | ||
Opphav
etter tysk; av høvleBetydning og bruk
grovt uhøflig
Eksempel
- ubehøvlet opptreden