Bokmålsordboka
uartighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uartighet | uartigheten | uartigheter | uartighetene |
| hunkjønn | ei/en uartighet | uartigheta | ||
Betydning og bruk
mest foreldet: uforskammet ytring, påfunn eller lignende, grovhet