Bokmålsordboka
tåketale
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tåketale | tåketalen | tåketaler | tåketalene |
Betydning og bruk
uklar, uforståelig eller meningsløs tale;
jamfør tåkefyrste
Eksempel
- politisk tåketale;
- det hele var bare floskler og tåketale