Bokmålsordboka
tøffe 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøffe | tøffer | tøffa | har tøffa | tøff! |
| tøffet | har tøffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tøffa + substantiv | tøffa + substantiv | den/det tøffa + substantiv | tøffa + substantiv | tøffende |
| tøffet + substantiv | tøffet + substantiv | den/det tøffede + substantiv | tøffede + substantiv | |
| den/det tøffete + substantiv | tøffete + substantiv | |||
Betydning og bruk
om motor: gå med små, raske, avbrutte støt
Eksempel
- snekka tøffet utover fjorden