Artikkelside

Bokmålsordboka

tæring 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tæringtæringentæringertæringene
hunkjønnei/en tæringtæringa

Opphav

lavtysk; samme opprinnelse som tæring (1

Betydning og bruk

foreldet: tuberkulose