Bokmålsordboka
tyvtitte, tjuvtitte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvtitte | tjuvtitter | tjuvtitta | har tjuvtitta | tjuvtitt! |
| tjuvtittet | har tjuvtittet | |||
| å tyvtitte | tyvtitter | tyvtitta | har tyvtitta | tyvtitt! |
| tyvtittet | har tyvtittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjuvtitta + substantiv | tjuvtitta + substantiv | den/det tjuvtitta + substantiv | tjuvtitta + substantiv | tjuvtittende |
| tjuvtittet + substantiv | tjuvtittet + substantiv | den/det tjuvtittede + substantiv | tjuvtittede + substantiv | |
| den/det tjuvtittete + substantiv | tjuvtittete + substantiv | |||
| tyvtitta + substantiv | tyvtitta + substantiv | den/det tyvtitta + substantiv | tyvtitta + substantiv | tyvtittende |
| tyvtittet + substantiv | tyvtittet + substantiv | den/det tyvtittede + substantiv | tyvtittede + substantiv | |
| den/det tyvtittete + substantiv | tyvtittete + substantiv | |||
Betydning og bruk
se på noe i hemmelighet, uten tillatelse
Eksempel
- han tyvtittet i søsterens dagbok;
- tyvtitte på tv – ha tv uten å ha betalt lisensavgift