Bokmålsordboka
tyvperm, tjuvperm, tyvpermisjon, tjuvpermisjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tjuvperm | tjuvpermen | tjuvpermer | tjuvpermene |
| en tjuvpermisjon | tjuvpermisjonen | tjuvpermisjoner | tjuvpermisjonene |
| en tyvperm | tyvpermen | tyvpermer | tyvpermene |
| en tyvpermisjon | tyvpermisjonen | tyvpermisjoner | tyvpermisjonene |
Betydning og bruk
ulovlig fravær fra (militør)tjeneste