Bokmålsordboka
tyvlåne, tjuvlåne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvlåne | tjuvlåner | tjuvlånte | har tjuvlånt | tjuvlån! |
| å tyvlåne | tyvlåner | tyvlånte | har tyvlånt | tyvlån! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjuvlånt + substantiv | tjuvlånt + substantiv | den/det tjuvlånte + substantiv | tjuvlånte + substantiv | tjuvlånende |
| tyvlånt + substantiv | tyvlånt + substantiv | den/det tyvlånte + substantiv | tyvlånte + substantiv | tyvlånende |
Betydning og bruk
låne uten tillatelse fra eieren