Bokmålsordboka
tysse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tysse | tysser | tyssa | har tyssa | tyss! |
| tysset | har tysset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tyssa + substantiv | tyssa + substantiv | den/det tyssa + substantiv | tyssa + substantiv | tyssende |
| tysset + substantiv | tysset + substantiv | den/det tyssede + substantiv | tyssede + substantiv | |
| den/det tyssete + substantiv | tyssete + substantiv | |||
Betydning og bruk
si ‘tyss’, hysje, dempe
Eksempel
- hun tysset på barna