Bokmålsordboka
bleie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bleie | bleien | bleier | bleiene |
| hunkjønn | ei/en bleie | bleia | ||
Opphav
norrønt blæjaBetydning og bruk
plagg til underkroppen til å suge opp urin og avføring
Eksempel
- skifte bleier på et spedbarn
- som etterledd i ord som
- engangsbleie
- tøybleie