Bokmålsordboka
turgåing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en turgåing | turgåingen | turgåinger | turgåingene |
| hunkjønn | ei/en turgåing | turgåinga | ||
Betydning og bruk
det å gå tur;
vandring
Eksempel
- bruke søndagen til turgåing