Artikkelside

Bokmålsordboka

trøsk, trøske 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en trøsktrøskentrøskertrøskene
en trøske

Opphav

samme opprinnelse som trøske (2

Betydning og bruk

morkent treverk, råtten ved