Bokmålsordboka
trø 1
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
trøe 3
substantiv intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trø | trøen | trøer | trøene |
hunkjønn | ei/en trø | trøa | ||
intetkjønn | et trø | trøet | trøatrøene | |
et trøe |
Opphav
norrønt trǫð; beslektet med trø (3Betydning og bruk
innhegnet jordstykke, seterkve