Bokmålsordboka
trygde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trygde | trygder | trygda | har trygda | trygd! |
| trygdet | har trygdet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trygda + substantiv | trygda + substantiv | den/det trygda + substantiv | trygda + substantiv | trygdende |
| trygdet + substantiv | trygdet + substantiv | den/det trygdede + substantiv | trygdede + substantiv | |
| den/det trygdete + substantiv | trygdete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi trygd;
mest som substantiv i perfektum partisipp:
Faste uttrykk
- de trygdedei dagligtale: de som får penger fra trygd