Artikkelside

Bokmålsordboka

blamasje

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en blamasjeblamasjenblamasjerblamasjene

Uttale

blamaˊsje

Opphav

fra tysk; jamfør blamere

Betydning og bruk

det å blamere seg;
ord, atferd som en blamerer seg med, fadese