Bokmålsordboka
blamasje
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en blamasje | blamasjen | blamasjer | blamasjene |
Uttale
blamaˊsjeOpphav
fra tysk; jamfør blamereBetydning og bruk
det å blamere seg;
ord, atferd som en blamerer seg med, fadese