Bokmålsordboka
blakre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blakre | blakrer | blakra | har blakra | blakr!blakre! |
| blakret | har blakret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blakra + substantiv | blakra + substantiv | den/det blakra + substantiv | blakra + substantiv | blakrende |
| blakret + substantiv | blakret + substantiv | den/det blakrede + substantiv | blakrede + substantiv | |
| den/det blakrete + substantiv | blakrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt blakraBetydning og bruk
- om ild, lys: brenne urolig;
- om løv, flagg og lignende: bevege seg fort fram og tilbake;