Bokmålsordboka
trevle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trevle | trevler | trevla | har trevla | trevl!trevle! |
| trevlet | har trevlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trevla + substantiv | trevla + substantiv | den/det trevla + substantiv | trevla + substantiv | trevlende |
| trevlet + substantiv | trevlet + substantiv | den/det trevlede + substantiv | trevlede + substantiv | |
| den/det trevlete + substantiv | trevlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- trevle oppplukke i trevler
- trevle seg oppgå fra hverandre, løse seg opp