Bokmålsordboka
tretne, trøtne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tretne | tretner | tretna | har tretna | tretn!tretne! |
| tretnet | har tretnet | |||
| å trøtne | trøtner | trøtna | har trøtna | trøtn!trøtne! |
| trøtnet | har trøtnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tretna + substantiv | tretna + substantiv | den/det tretna + substantiv | tretna + substantiv | tretnende |
| tretnet + substantiv | tretnet + substantiv | den/det tretnede + substantiv | tretnede + substantiv | |
| den/det tretnete + substantiv | tretnete + substantiv | |||
| trøtna + substantiv | trøtna + substantiv | den/det trøtna + substantiv | trøtna + substantiv | trøtnende |
| trøtnet + substantiv | trøtnet + substantiv | den/det trøtnede + substantiv | trøtnede + substantiv | |
| den/det trøtnete + substantiv | trøtnete + substantiv | |||
Opphav
av trøtt (1Betydning og bruk
bli trett