Bokmålsordboka
transmittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transmittere | transmitterer | transmitterte | har transmittert | transmitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| transmittert + substantiv | transmittert + substantiv | den/det transmitterte + substantiv | transmitterte + substantiv | transmitterende |
Opphav
latin ‘sende gjennom’Betydning og bruk
- overføre, for eksempel kraft eller energi
- sende ut radioprogram, kringkaste