Bokmålsordboka
transittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transittere | transitterer | transitterte | har transittert | transitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| transittert + substantiv | transittert + substantiv | den/det transitterte + substantiv | transitterte + substantiv | transitterende |
Betydning og bruk
føre varer som transittgods gjennom et land;
sende et telegram (eller melding) via en mellomstasjon