Bokmålsordboka
transitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en transitt | transitten | transitter | transittene |
Opphav
fra italiensk; av latin transireBetydning og bruk
transport av personer eller varer fra ett land til et annet gjennom et tredje
Faste uttrykk
- i transittpå en mellomstasjon eller en mellomlanding på veien mellom startsted og destinasjon
- befinne seg i transitt på flyplassen i Hamburg;
- sende noe i transitt via Tyskland