Bokmålsordboka
trampoline
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trampoline | trampolinen | trampoliner | trampolinene |
Opphav
fra italiensk; beslektet med trampe (2Betydning og bruk
springbrett (1) med sterk fjæring brukt til turn og akrobatikk
Eksempel
- guttene er glade i å hoppe på trampoline