Bokmålsordboka
tracing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tracing | tracingen | tracinger | tracingene |
| hunkjønn | ei/en tracing | tracinga | ||
Uttale
trei´singBetydning og bruk
- det å trace (1);kopiering
- i fysikk og kjemi: merking ved hjelp av sporstoff (2);jamfør tracer