Bokmålsordboka
toppform
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en toppform | toppformen | toppformer | toppformene |
| hunkjønn | ei/en toppform | toppforma | ||
Betydning og bruk
svært god form
Eksempel
- være i toppform