Bokmålsordboka
tohjuling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tohjuling | tohjulingen | tohjulinger | tohjulingene |
Betydning og bruk
kjøretøy med to hjul;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tohjuling | tohjulingen | tohjulinger | tohjulingene |