Bokmålsordboka
toga
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en toga | togaen | togaer | togaene |
Opphav
fra latin av tegere ‘dekke’Betydning og bruk
kappelignende plagg båret av frie romere
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en toga | togaen | togaer | togaene |