Bokmålsordboka
tjenestegjøre, tjenstgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjenestegjøre | tjenestegjør | tjenestegjorde | har tjenestegjort | tjenestegjør! |
| å tjenstgjøre | tjenstgjør | tjenstgjorde | har tjenstgjort | tjenstgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjenestegjort + substantiv | tjenestegjort + substantiv | den/det tjenestegjorte + substantiv | tjenestegjorte + substantiv | tjenestegjørende |
| tjenstgjort + substantiv | tjenstgjort + substantiv | den/det tjenstgjorte + substantiv | tjenstgjorte + substantiv | tjenstgjørende |
Betydning og bruk
Eksempel
- tjenestegjøre ved ambassaden i Roma
- avtjene verneplikten
Eksempel
- tjenestegjøre i Luftforsvaret