Bokmålsordboka
tiraljør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiraljør | tiraljøren | tiraljører | tiraljørene |
Opphav
fransk av tirer ‘skyte’Betydning og bruk
om eldre forhold: skytter
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiraljør | tiraljøren | tiraljører | tiraljørene |