Bokmålsordboka
tinte
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tinte | tinten | tinter | tintene |
Opphav
kanskje beslektet med norrønt dyntr ‘slag, støt’Betydning og bruk
blæreformet bendelormslarve;
byll (i svinekjøtt)