Bokmålsordboka
tingmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tingmann | tingmannen | tingmenn | tingmennene |
Betydning og bruk
- mannlig stortingsrepresentant
- om eldre forhold: mann som er til stede på et ting (2, 4)