Bokmålsordboka
tilvising
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilvising | tilvisingen | tilvisinger | tilvisingene |
| hunkjønn | ei/en tilvising | tilvisinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilvising | tilvisingen | tilvisinger | tilvisingene |
| hunkjønn | ei/en tilvising | tilvisinga | ||